De første ukene i Vanuatu

Det er faktisk bare litt over to uker siden jeg ankom Vanuatu, likevel det føles som om jeg har vært her mye lenge. Dagene er fulle av nye inntrykk, språklige misforståelser og mye latter. Men jeg elsker det virkelig! Jeg har måtte lære meg hvordan det fungerer å kjøre bil her. Det er helt annerledes enn i Norge hvor man faktisk følger reglene og har veier uten store hull. Det finnes mange normer som man må vite om for å holde seg trygg i trafikken her. Det gir for eksempel veldig mening at bussjåføren plutselig bråbremser og stopper midt i 80-sonen fordi han så en slektning han ville hilse på. Man kjører ikke ut i veikanten, men står midt i veibanen og prater i lang tid mens resten av passasjerene hører på. Jeg må bare le og omfavne forskjellene med åpne armer. Tydelig at relasjoner er viktigere enn tid. 

Språklæring

I Vanuatu snakker de "Bislama", en versjon av "broken English". Det er lite grammatikk, så her er det bare å kaste seg uti og lære mens man går. Jeg hadde litt undervisning i språket når jeg var her på DTS outreach, og merker at jeg plukker det lettere opp nå. 

Jeg er blitt kjent med noen 13-år gamle jenter som synes det er utrolig gøy å prate. De har dermed tatt på seg oppdraget med å lære meg Bislama. Heldigvis kan de godt engelsk også, noe som gjør det adskillig lettere for meg. 

Det er ikke bare språklæring som foregår, men liv og erfaringer blir delt. Alt fra helt hverdagslige ting til troshistorier og erfaringer med Gud. Å snakke med dem gir meg også en større forståelse av kulturen og hvordan de tenker, noe som er veldig gunstig med tanke på "Keep Safe" prosjektet. 

Family Care Centre

Fordi jeg er i en prosess hvor jeg skal lære språk og kultur bruker jeg også litt av tiden min på å hjelpe til ved den medisinske klinikken her jeg bor, kalt Family Care Centre. Her får jeg snakket med mange ulike mennesker, alt fra bestefedre til små barn. Samtidig får jeg et innblikk i hvilke problemer som regjerer i dette landet. Vi behandler pasienter med ulike hudsykdommer som eksempelvis skabb. Unge jenter finner ut at de er gravid, noen får vite at de har kreft, andre diabetes. Det er et helt spekter av diagnoser å omfavne. Jeg lærer mer og mer dag for dag. 

På slutten av dagen kjenner jeg ofte at det suser i hodet. For ja, det tar virkelig mye energi å skulle lære seg et nytt språk, ta inn alle inntrykk og prosessere alt jeg hører og ser. 

Kollega

Jeg er så heldig å ha en nydelig kollega, Brigida. Hun har jobbet med "Keep Safe" prosjektet i flere år og gjort et solid grunnarbeid. Hun er gift med Jamie, en lokal mann fra Vanutu som er gull verdt å spille på lag med. Han kommer med mange gode perspektiver som jeg ikke ser. Det hjelper prosjektet vårt til å være mer lokalt forankret. 

Når Brigida og Jamie ikke jobber med "Keep Safe", er de lærere på en kristen skole kalt "Lifechanger". De tar seg av kristendomsundervisningen. Sammen med dem får jeg lov til å bli mer komfortabel i en klasserom-setting. Jeg får dele vitnesbyrd, snakke om den LEVENDE Gud som virkelig bryr seg om hver enkelt. Dette er også fremtidsrettet, ettersom jeg og teamet mitt skal reise rundt til alle skolene i Vanuatu og undervise. Så dette er virkelig en gylden mulighet som forbereder meg på det som kommer. 

Bønn funker

Tusen takk for all forbønn. Jeg kjenner faktisk en stor forskjell på denne gangen jeg er her sammenlignet med forrige gang. Jeg har en så uforståelig fred og følelse av sikkerhet som jeg aldri har hatt før. Gud har allerede velsignet med gode relasjoner og trygghet. Bønnene fra alle dere der hjemme merkes her for å si det sånn. Det er bare å fortsette, for det har reelle virkninger for livet her nede! Tusen takk.