Hade Norge

Å kjære vene! Tenk at jeg faktisk har forlatt norsk jord. Det kan jeg nesten ikke tenke for mye på, for da kommer jeg til å felle en tåre. For første gang forlot jeg hjemlandet med tårer i øynene. Til tross for et tydelig kall fra Gud og en stor iver etter å sette i gang med arbeidet i Vanuatu, var det likevel tøft å si farvel. Jeg har reist vekk hjemmefra til andre land langt borte mange ganger før, men dette er den første gangen jeg ikke vet når jeg kommer hjem igjen. Det er en litt artig følelse. 

Siste natten hjemme var det helt umulig å sove.  Jeg vrei meg fra side til side. Det begynte faktisk å gå opp for meg at jeg skal flytte. Nå var det ikke lenger bare snakk, men en realitet. En salig blanding av følelser boblet opp inni meg. Spent, redd, forventningsfull, gira, trist. Heldigvis trengte jeg ikke å bli liggende så lenge i sengen og kjenne på disse følelsene. For jeg måtte jeg stå opp kl. 03:30 onsdag 04. september for å dra til Flesland. Det var egentlig like greit når jeg uansett ikke fikk sove. 

En koffert ble sjekket inn. Ja, det er faktisk alt jeg har med meg. Inni den ligger det mest sommerklær, sandaler og bibler. Så har jeg med meg litt Freia Melkesjokolade og en pakke med Toro brownie i tilfellet savnet til Norge skulle bli for stort. 

Turen gikk til København, Singapore og deretter Auckland, New Zealand. Mens jeg satt og så ut vinduet på flyet ble jeg helt overgitt over hvor langt vekk jeg faktisk drar. Reisen tok jo aldri slutt. Når jeg trodde at vi hadde kommet langt, så skulle vi enda lengre. Det tok meg 35 timer før jeg kom frem til New Zealand. Da var øynene både rød og tørr, og jeg helt svimmel etter lite søvn. 

Taxi tur

Når jeg endelig kom frem til New Zealand tok jeg en taxi for å komme frem til hotellet jeg hadde bestilt for natten. Det var en hyggelig indisk mann som kjørte. På reisen fikk vi en skikkelig fin samtale hvor jeg fikk mulighet til å fortelle vitnesbyrdet mitt og dele kallsopplevelsen min. Han kommenterer underveis at jeg var så glad og hadde en så "good vibe". Jeg forklarte han hvordan det henger sammen med Den Hellige Ånd som bor i meg, som gir meg glede og frihet. Han takket fint for den gode samtalen og virket oppriktig glad for muligheten til å snakke om Gud og tro. Så kjørte han av gårde. Utrolig gøy å se hvordan en mulighet til å så et frø virkelig bare datt ned i fanget mitt. Så får Gud gi vekst. 

I skrivende stund sitter jeg på UiO sin base i Tauranga, New Zealand. Her skal jeg være i 3,5 uke på et ledertreningskurs før jeg drar til Vanuatu. Ser frem til gode dager med mye påfyll. Føles virkelig godt å være her. Nå har jeg faktisk begynt! 

For å se reisevideoen lagt ut på Instagram, trykk på lenken under. Om du ikke allerede følger meg, så send meg gjerne en forespørsel.