Jordskjelv og julefeiring

God jul og godt nyttår! 

Denne julen ble jo litt annerledes enn forventet. Julefreden som skulle senke seg ble stoppet av et jordskjelv med styrke på 7,3 den 17. desember 2024. Jeg var selv på veg inn til byen for å handle noen julegaver til venner og kollegaer her i Vanuatu før jordskjelvet kom. Heldigvis stoppet jeg halvveis for å sjekke ut en lokal sjokoladefabrikk. Vi nærmet oss slutten av omvisningen når det begynte å riste. Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva som skjedde, men fikk fort lokalisert en trygg utgang og løp for livet. Mens jeg løp ble jeg nesten kastet i bakken av de sterke kreftene. Underlaget gynget som bølger ute på det vide havet. Bygninger rundt meg svaiet fra en side til en annen. Jeg var redd for at veien jeg stod på plutselig skulle dele seg i to. Etter at jordskjelvet var over skalv jeg i hele kroppen, og hadde vanskeligheter for å stå oppreist. Beina mine ville ikke holde meg oppe. Jeg prøvde å ringe kollegaer for å forsikre meg om at de ikke var skadet og vurdere hvor trygt det egentlig var å prøve å komme seg hjem. Etter et Guds under fikk jeg kontakt med min nærmeste leder og sammen vurdert situasjonen. Etter at jeg ringte henne viste det seg at all dekning var borte og det var trøbbel med kommunikasjonen i flere uker etter da ulike ledninger ble ødelagt under jordskjelvet. 

De neste dagene var preget av mangel på strøm og vann. Vi opplevde hundrevis av etterskjelv i de kommende ukene, og det skjer fortsatt. Etterskjelv kan faktisk vare i måneder og år etter et stort jordskjelv. Flere av jordskjelvene var med styrke på 5. Selv om de ikke var like store som det første førte det fortsatt til at tallerkner klirret i skapet og hele huset gynget fra side til side. Det var egentlig noen helt forferdelige dager. Jeg kunne ikke sove ettersom jeg aldri visste når neste skjelv kom og jeg måtte løpe ut i sikkerhet. I tillegg var jeg helt utmattet og konstant svimmel. Ikke gøy. Jeg fikk mulighet fra UD til å evakuere ut av landet, men kjente tydelig at det ble feil. Personlig hadde jeg sinnsykt lyst til å flykte fra alt, komme meg til et sted hvor jeg kunne sove og hvor bakken stod i ro. Likevel hadde jeg ikke fred over noe annet enn å bli værende. Til tross for hvor ekkelt det var klamret jeg meg til Guds ord:

"Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, din kjepp og din stav, de trøster meg." - Salme 23,4. 

Etterhvert begynte jeg å kjenne på Guds fred og fikk sove trygt om natten da jeg innså at Gud er den som holdt taket og veggene oppe. Han passet på. 

Skader

Når jeg personlig begynte å føle meg litt bedre var tiden kommet for å sjekke ut skadene der jeg bodde og i byen. Heldigvis fikk ikke FCC (Family Care Centre) noen store skader, annet enn inventar som ble ødelagt. Mye knuste glass og flere dager ble brukt for å rydde og vaske opp. Vi er alle takknemlige for at byggene står og at det nesten ikke er en sprekke i konstruksjonen. 

Det var derimot hjerteknusende å se bilder og videoer fra byen hvor bygninger hadde kollapset under jordskjelvet og mennesker fortsatt lå under. Det tok noen dager før jeg i det hele tatt klarte å ta det inn over meg. Jeg har hørt flere forferdelige historier om hvordan folk ble drept og skadet, men det sømmer seg ikke å dele. Jeg kjente ikke noen av de som gikk bort under jordskjelvet, men en mann i kirken min mistet konen sin og sammen har de en nydelig datter. 

Julefeiring

Så kom julaften og vi skulle prøve å feire jul oppi all den elendigheten som omringet oss. Jeg tok på meg oppdraget "å redde julen" og distraherte meg selv med å bake julekaker til den store gullmedalje. Jeg bakte i to dager for å få tankene mine over på noe annet. Selve julaften ble feiret med de andre som bor her på FCC. Vi lagde en deilig middag og hadde noen gode timer sammen. Til tross for omstendighetene så syntes jeg vi klarte å få til en verdig julefeiring. 

Bønn

Tusen takk til alle dere som har vært med å bære meg gjennom denne skjellsettende hendelsen i bønn. Det er bare Gud som har gjort at jeg har klart å sove, han har gitt meg fred i hjertet, samt styrke og kraft til å møte hver en dag. Jeg er uendelig takknemlig for at Gud ledet meg til et trygt sted før jordskjelvet. Jeg var selv på veg inn til byen, der skadene var verst. Jeg kunne lett ha vært en av de menneskene som var fanget inni en bygning eller skadet. Heldigvis hadde jeg englevakt og falt ikke engang ned på bakken under skjelvet. Guds beskyttelse er virkelig ekte. En slik opplevelse setter livet i perspektiv, og jeg er takknemlig for hver en dag jeg får her på denne kloden. Det er liksom ikke en selvfølge at det kommer en dag i morgen. Likevel lever jeg ikke i frykt, men med en visshet om at tiden vår her på jorden er begrenset. 

Ny hverdag og nye utfordringer

Selv om jeg nå har fred i hjertet, er det mange rundt meg som fortsatt lever i frykt. Jeg får lov til å være en som bringer Guds fred inn i samtaler og menneskemøter. Dette er noe jeg skal gjøre mye av de kommende ukene. Neste uke kommer det et outreach team fra New Zealand som skal bli med meg i ulikt hjelpearbeid. De blir i Vanuatu i rundt 7 uker, og jeg har hovedansvar for dem mens de er her. Sammen skal vi prøve å hjelpe menneskene rundt oss både praktisk og åndelig. Flere av studentene som kommer er sykepleiere og har god trening i nødhjelp. 

Skolene i landet er fortsatt stengt, og det kommer nok til å ta en god stund før de åpner ettersom flere skoler ble kraftig skadet under jordskjelvet. Dermed blir det nok tidligst mars måned før vi starter å reise rundt med Keep Safe programmet vårt. Selv om vi ikke kan komme inn i skoler med det første, vil vi fortsatt ta programmet med oss når vi drar rundt til ulike lokalsamfunn for å hjelpe de. En gladnyhet er at mitt første team medlem i Keep Safe flytter inn i dag og starter på mandag. Hun er selv fra Vanuatu og har fått Guds kall til å bli med å reise opp den neste generasjonen av Ni-Vanuatu. Det er et skikkelig stort bønnesvar. Vi går inn i 2025 totalt avhengig av Guds veiledning og beskyttelse. Jeg er spent på å se hva HAN vil gjøre i år, hvor han vil lede og hvilke vitnesbyrd vi skal få lov til å oppleve. Jeg er forventningsfull til det nye året og gleder meg til å se hvordan Gud vil gjenopprette denne nasjonen. 

Guds fred til dere alle inn i det nye året.