Siste nytt fra meg!

26.11.2024

Heisann! Nå er det over en måned siden siste oppdatering, og dermed på høy tid med en ny. Det har virkelig vært en innholdsrik måned hvor vi har jobbet hardt med å videreutvikle "Keep Safe" programmet. Vi har faktisk kommet så langt at det var tid for meg å dra til regjeringen for å presentere arbeidet vårt og søke om godkjennelse for å ta programmet inn i skolene allerede på nyåret. Å søke om godkjennelse er derimot ikke en enkel prosess hvor du bare sender inn en søknad. Nei, her må du besøke mange ulike kontorer på ulike lokasjoner og for ulike departement. Det tok noen dager før jeg endelig ble satt i kontakt med den riktige personen som kan gi oss de papirene vi trenger. 

Utfordrende, men verdifult

Noe av det som har vært både spennende og utfordrende denne måneden er at statistikkene vi jobber med om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner har blitt realitet. Jeg har møtt flere, både barn og kvinner som har trengt et tilfluktssted fordi de rømmer fra sine ektemenn/fedre for egen sikkerhet. Vi har veiledet flere til å søke rettslig hjelp, ringt politi og snakket sannhet inn i livene til de fornærmede om deres verdi og rett til å leve et trygt og langt liv. Vi har fått bedt sammen og søkt Guds ansikt oppi det hele. Det har virkelig vært verdifulle erfaringer som gir et enda større engasjement for å jobbe med Keep Safe programmet. Vi har fått sett og erfart på kroppen viktigheten av det, og hvor mye Gud lengter etter å sette disse kvinnene i frihet. 

Likevel er det er hjerteskjærende å se hvor mange brukne familierelasjoner som finnes her i landet. Barna vi jobber med kommer noen dager på skolen med åpne sår på kroppen ettersom de har blitt slått av en forelder eller foresatt. Likevel er det bare en del av livet her, og overraskende få reagerer egentlig på det. Jeg møter yngre jenter som fritt deler at de blir nektet mat flere ganger til dagen, ettersom de lever med familiemedlemmer som tydelig har ulike utfordringer. Hverdagen er virkelig tøff for de lokale, men kvinnene i dette landet har en styrke uten like. Selv om de blir slått, utnyttet og herset med er det få som lar seg knekke av det. Det er virkelig fascinerende. 

En levende Gud 

I løpet av den siste måneden har jeg også fått bli god på klasserom-settinger. Jeg har blitt med noen lærere på en kristen skole, og sammen hadde vi blant annet undervisning med tema: "Høre Guds stemme". Jeg fikk muligheten til å dele hvordan Jesus snakker til meg og min første opplevelse med å høre hans stemme. Mens jeg delte og fortalte ekte opplevelser så jeg hvordan elevene gikk fra å være lite interessert til å ha fullt fokus med vidåpne øyne. Elevene fikk også selv øvd seg på å høre Guds stemme. Vi ba en kort bønn før alle gikk ut i noen få minutter. Oppgaven var å spørre Gud hva han ville si til de personlig, og ta med seg et element fra naturen som symboliserte det. Når elevene så kom tilbake hadde nesten alle med seg det samme elementet, en rød hawaii rose. De hadde ikke lov til å snakke med hverandre under oppgaven og alle gikk på ulike områder, så de hadde ikke mulighet til å kopiere hverandre. Sjokket og fascinasjonen i fjeset deres når de skjønte at Gud gav det samme til mesteparten av elevene er noe jeg sjeldent vil glemme.

Konferanse

Den siste uken har jeg vært i New Zealand for å representere arbeidet i Vanuatu på en YWAM konferanse. Ulike baser fra hele Oceania var representert, alt fra Hawaii til Australia. Her fikk jeg muligheten til å snakke om arbeidet i Vanuatu på en workshop om "justice and compassion", i tillegg til å ha en presentasjon på YWAM basen jeg opprinnelig tok DTSen min på. Jeg har gjort mye "networking" og det har vært fantastisk å se hvordan Gud har ledet meg inn i samtaler med ulike nøkkelpersoner i løpet av denne uken. Personlig har jeg også fått mye åndelig påfyll og en mulighet til å prosessere alle inntrykk og følelser fra den siste måneden. Det har virkelig vært nødvendig. 

Det er også veldig gøy å se hvordan Gud kaller ulike folk til å bli med i Keep Safe teamet mitt. Nå som vi får godkjennelse fra regjeringen i boks, trenger jeg bare et team av mennesker før vi kan begynne å reise rundt på de ulike skolene i Vanuatu. Det er allerede en kvinne og en mann fra Vanuatu, som nettopp har fullført DTSen sin, som ønsker å bli en del av Keep Safe teamet. Det er et utrolig stort bønnesvar. Etter denne uken i New Zealand er det også flere internasjonale som ønsker å bli med. Det er virkelig gøy å se hvordan brikkene faller på plass. 

Neste steg 

Jeg blir værende i New Zealand i en uke til før turen går tilbake til Vanuatu. Månedene desember/januar er sommerferie for menneskene i Vanuatu. Vanuatu består av 83 ulike øyer, og de fleste drar hjem til øya de opprinnelig er fra for å feriere sammen med familie og venner. Dermed er alt fra regjeringskontorer til skoler stengt. Det gir meg en mulighet til å virkelig lande i Vanuatu, bygge relasjoner og jobbe mer med språkforståelsen. Jeg ser frem til en litt mer rolig periode hvor jeg får ta tak i andre arbeidsoppgaver som har blitt nedprioritert i første omgang.

En stor takk

Avslutningsvis ønsker å uttrykke min store takknemlighet til alle dere som står med meg i bønn og givertjeneste. Dere gjør dette prosjektet mulig, og jeg er uendelig takknemlig for dere! Dette hadde ikke vært mulig uten den støtten dere gir, så tusen takk.