Outreach team, helbredelse og åndelig kamp

Tiden flyr og vi er allerede i mars måned. De siste månedene har virkelig flydd av gårde da jeg har hatt hendene fulle av ulike oppgaver døgnet rundt. Jeg har blant annet rukket å bli 25 år og ledet ett outreach team fra New Zealand. 11. januar plukket jeg opp 12 DTS studenter og en leder fra flyplassen her i Port Vila, og de neste syv ukene tilbrakte jeg sammen med dem. Det har vært full rulle med mange ulike aktiviteter, mye liv og morro. Vi har alle vokst i fleksibilitet da ting som oftest ikke har gått etter planen, men sammen har vi sett Gud virke på kraftfullt vis i ulike menneskers liv. 

YWAM Outreach team 

Teamet som kom fra New Zealand var linjen: "medical compassion". Kort fortalt har de alle hadde en interesse i medisin og ønsket å vise Guds kjærlighet til mennesker ved å ta vare på de som trenger det fysisk. Studentene på teamet skulle utføre sin "outreach", en misjonstur der man blant annet fokuserer på læringsstrategien: "learning by doing". De hadde akkurat fullført tre måneder i et klasserom på New Zealand hvor de ble bedre kjent med Gud og fikk grunnleggende ferdigheter i enkle medisinske oppdrag før de tok et fly til Vanuatu for å gjøre Gud kjent for folket her. 

Min rolle som leder har blant annet vært å tilrettelegge for muligheter slik at studentene kunne få en best mulig opplevelse. Ta de med til ulike landsbyer, være "translator", kjøre de rundt til ulike "ministry locations" og noe så enkelt som å ta de med til stranden for å bade. I tillegg til dette har jeg fått lov til å vandre tett med studentene, særlig da ti av dem var jenter. Jeg har hatt flere medvandrings-samtaler med dem og heiet på dem da de går ut av komfortsonen sin for å gjøre Jesus kjent. Jeg fikk lov til å ta vare på dem når de ble syk, og sammen har vi brukt utallige timer i bønn og lovsang. Studentene har fått et realistisk bilde av hvordan livet på misjonsmarken kan se ut, vi har alle fått trent oss i teamarbeid og utviklet tverrkulturell forståelse og ferdigheter. 

Landsbyen Ekipe og helbredelse 

En av de første landsbyene vi dro til som et team var Ekipe. Ekipe ligger på andre siden av øyen vi er på og tok litt over en time å kjøre til. Vi kjørte forbi kritthvite strender, krystallblått hav og palmer så langt øye kunne se før vi ble møtt med åpne armer, stor glede og takknemlighet av mødrene i landsbyen. Er det noe jeg ikke tar for gitt så er det gjestfriheten og kjærligheten Ni-Vanautu har for gjester. Det var en hel velkomstseremoni for oss bestående av lokal mat, taler, sang og utlevering av kaliko (lokalt stoff / tekstil som vi kan bruke til å sy en skjorte eller kjole med). Etter dette fikk vi lov til å hjelpe dem i landsbyen deres med dagligdagse oppgaver som for eksempel å vaske kirken, legge fundament for et toalett, lage lokal mat, dele vitnesbyd og troshistorier og tilby sårstell for alle. 

I Vanuatu er det et stort behov for å dekke til sår og rense dem skikkelig. Man ser mange åpne og infiserte sår som fluene flokker seg rundt og spiser av. Selv har jeg vært vitne til at flere barn tar en skitten pinne full av jord og skraper det infiserte såret med, noe som ikke gjør det bedre. Teamet mitt fikk lov til å ha undervisning for landsbyen i hvordan man bør behandle sår og sammen delte vi ut "bærekraftige sårpleiesett" med instruksjoner om hvordan man behandler sår og viste dem hvordan de kan pleie sårene sine med elementer de allerede har i husholdet sitt. Vi fikk be sammen med ulike mennesker i landsbyen før vi dro hjem igjen. 

En uke senere dro Esther, en av de lokale jentene jeg jobber med, tilbake til Ekipe på besøk. Her fikk hun høre at alle sårene vi hadde behandlet og puttet en bandasje på hadde tørket opp og blitt helt god igjen på rekordtid. Til og med store, infiserte sår som definitivt trengte mer enn en sår-rens og bandasje hadde tørket opp og blitt helt fin igjen. De lurte på hvilken medisin vi hadde puttet på sårene deres, men hun fikk fortelle at det bare var et mirakel av Jesus Kristus som gjorde det mulig. Vår innsats hadde nok lite å gjøre med det. Men for et vitnesbyrd! Jesus helbreder fortsatt i dag, og vi fikk være vitne til det. 

Dele Jesu kjærlighet  

Vi besøkte flere landsbyer i løpet av de syv ukene YWAM teamet var her. Vi krysset elver med stor vannføring, trosset regn og gjørmete stier for å komme frem. Likevel var det alltid verdt det. Vi fikk lov til å dele evangeliet, be sammen med mennesker og dele Jesu kjærlighet ved å pleie sårene deres, leke med barna og se de som er tilsidesatt i samfunnet. Å se gleden i barna sine øyne når vi bruker tid med dem og forteller dem om hvor høyt elsket de er av sin himmelske far er uerstattelig. I tillegg til dette fikk vi undervist om tannhygiene og viktigheten av å vaske hender, delt bibelhistorier og lekt enda mer. En av studentene mine fikk også se helbredelse på nært hold. Hun ba over en kvinne som hadde flere smerter i hele kroppen. Etter at hun sa amen pratet de litt til før kvinnen plutselig sa: "forresten, all smerten min er borte nå. Tusen takk". 

Åndelig kamp 

En annen sterk opplevelse som er verdt å dele er de gangene vi dro ned til den avstengte delen av byen for å be sammen med vaktene. Da jordskjelvet traff oss den 17. desember 2024 var det sentrum av byen her i Port Vila som ble hardes rammet. Bygninger falt ned og flere omkom. Etter dette har store deler av "downtown" vært avstengt. Regjeringen satte flere vakter til å passe på, særlig etter flere episoder med ulike grupper som prøvde å rane butikker som nå var åpen og forlatt. Vaktene har også passet på at folk holder seg unna de farlige byggene som ble skadet under jordskjelvet, men ikke falt ned. 

En av de få dagene vi ikke hadde en spesifikk plan for hva vi skulle gjøre begynte vi som vanlig i bønn og lovsang. Etterpå spurte vi Gud hva han ville vi skulle gjøre den dagen. Den opprinnelige planen vi hadde ble avlyst på kort varsel, så vi ventet i spenning på hva Gud ville vise oss. Etterhvert kom det frem at noen hadde fått fortalt at vaktene som passer på "downtown" lever i stor frykt, og hadde en idé om at vi kunne besøke dem og be Guds fred over dem. Vi andre følte fred over beslutningen og jeg satte i gang en liten "etterforsking" etter hvilke rykter / historier som gikk rundt om disse vaktene. Jeg pratet med flere lokale som bekreftet det hun ene studenten hadde hørt. 

En hjemsøkt by 

Det viste seg at etter jordskjelvet kom og alle menneskene forlot sentrum av byen så har "downtown" vært hjemsøkt av ulike ånder. Vaktene beskrev hendelser hvor de hørte stemmer som pratet til dem, selv når ingen andre var der. Stemmer fra de avdøde menneskene som lå i ruinene av de kollapsede bygningene. En vakt sa til meg: "Jeg hørte flere stemmer rope: Hjelp meg, hjelp meg. Det er helt annerledes å jobbe her nå". De beskrev alle en stor frykt, og ekle lyder som kom ut av ingenting. Rett etter jordskjelvet var det verst, hvor flere menn løp hjem fra vaktposten sin om natten da de ikke klarte å bli værende. De var ikke stolt over å innrømme det til meg, men frykten ble for stor for dem. Dette er sterke menn som ikke lett lar seg skremme. 

Etter at min mini etterforskning var unnagjort ba vi igjen til Gud for å forsikre oss om at dette var noe vi faktisk skulle begi oss ut på. Vi følte alle på en stor fred og forberedte oss godt til kvelden hvor vi sammen dro ned for å be med dem. Er det noe vi vet så er det at bønn er et kraftfullt våpen og at Guds fred overgår all forstand. Vi syntes det var for dumt at disse vaktene skulle leve i frykt uten å vite om beskyttelsen de kan få i Jesu navn. 

Jesus vinner

Den 17.februar dro vi ned for å be og lovsynge Jesu navn sammen med vaktene. Studentene fikk høre noen av opplevelsene vaktene hadde, og vi fikk dele Guds ord med dem. Vi proklamerte Jesu navn over byen og ba spesifikt for beskyttelse og Guds fulle rustning over vaktene (Efeserne 6, 13 - 18). Jeg kjente selv det gå kaldt nedover ryggen på meg før vi startet å be og lovsynge. Jeg hørte ekle lyder som fikk meg til å skvette skikkelig. Lyder som jeg aldri har hørt før eller siden. Likevel lot vi ikke dette skremme oss. For som kristne vet vi at åndsmaktene eksisterer og at Jesus har makt over dem. 

Jesus selv sier om den Onde: «Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.» (Joh 10,10). Ved Jesu seier på korset viste han seg sterkere enn både synden, døden og djevelen. Vi har ingenting å frykte, og har den sterkeste på vår side. 

Da vi avrundet besøket vårt var vaktene tydelig rørt over at vi kom. De sa at ingen hadde kommet til dem for å be med dem siden jordskjelvet. De følte seg sett av Gud og vi ber til den dag i dag at Guds fred regjerer i hjertene deres. Jesus er seierherren og vi er på hans vinnerlag! 

Hva med Keep Safe?

Dette er bare noen av alle opplevelsene jeg har hatt de siste syv ukene, men jeg håper at det gir et lite innblikk i hva jeg har fått være med på. Det kan jo hende at noen av dere har stilt spørsmålet: Marte, å lede et outreach team? Det var vel ikke det som var planen da du kom til Vanuatu? Til de som lurer vil jeg si: Det er helt riktig, men som mye annet her nede så må man lære seg å være fleksibel. Alle skolene har vært stengt i hele januar og store deler av februar grunnet sommerferie og ødeleggelser etter jordskjelvet. Basen jeg selv tok en DTS på i New Zealand trengte sårt en kvinnelig leder for teamet, og spurte om jeg kunne hjelpe til. Jeg ba over det og kjente på en fred over det. Det har virkelig vært en lærerik prosess, og jeg har vokst mye i lederskap og lært mer om kulturen og menneskene jeg bor ibland.  

Det skal sies at jeg har tatt meg tid til å jobbe med budsjetter, sponsorer for Keep Safe, ansettelser av frivillige lokale og andre forberedelser når jeg har hatt et lite pusterom. En annen "Paise report" er at Esther, Keep Safe kollega som jeg ansatte i januar, har en far som jobber i utdanningssektoren av regjeringen her i landet. Han har allerede tilbudt oss hjelp, og forsikret oss om at vi ikke kommer til å ha store problemer med å komme inn i skolene i Vanuatu med programmet vårt. Jeg kjenner meg så takknemlig som får gå i ferdiglaget gjerninger. Gud er god! 

Tusen takk

Takk til alle dere som holder meg trofast oppe i bønn! Jeg får styrke for dagen og håp for i morgen. Ting kan fort virke overveldende eller uoverkommelig, men så kommer Gud med sine sannheter og sin virkelighet. Fortsett gjerne å be om visdom i valg og særlig om at Gud må sende en gudfryktig lokal mann som vi kan ansette i Keep Safe programmet vårt. Til nå er vi bare kvinner. 

Tusen takk til alle dere som er med å støtte meg økonomisk! Dere gjør alt dette mulig. Mennesker blir helbredet, frykt blir erstattet med Guds fred og evangeliet om Jesus blir spredt til flere dag etter dag. Tusen takk for det dere er med på.